Søndagskveld

Det var iskaldt, 2 * 45 min med frysing, for å støtte HamKam, og håpe på at de kunne overleve i tippeligaen. Før kveldens kamper lå de på kvalik, og i dag skulle de altså møte Stabæk. Vi møtte opp en halvtime før start, og snakket positivt om hvordan det kom til å gå bra. Men så kom det, 2 * 45 min med ydmykelse! Corrales, for eksempel, hadde en dårlig dag på jobben, med gult kort og straffebom på bare 10 minutter. Det er 10 minutter igjen, stillingen er 1-4, banden har begynt å synge om Ståle Solbakken, medgangssuporterne har forlatt stadion, og værre skulle det bli. I det 6. tilleggsminuttet triller Stabæk ballen inn i et tomt HamKam mål, og vi gjør oss klare for første divisjon. Spillerne og Grodås (som mest sansynlig går i gardroben på briskeby for siste gang) forsvinner rett inn i gardroben. Og mens stadioen gradvis tømmes, står banden igjen og synger... Vi står her neste år!

"For vi vil stå der til neste år! På Betongen. Vi står der og støtter vårt lag. Vår klubb. Hamarkameratene. Vi skal synge. Mot Sparta Sarpsborg. Mot Raufoss. Mot Hønefoss. Mot Molde. Om spillere, ledere, medgangssupportere og TV2 er borte. Vi vil stå der!"